TORE KRISTENSEN tekst

Stedet Randsverk som Nina og Peter har bygget opp, ligger rett nord for Valdresflya, som kanskje er Norges flotteste fjellovergang. Når den glade dansken ikke bygger stein på stein i fjellheimen, reiser han Europa rundt og deler ut campingguiden på vegne av hele campingnorge. Mer om det senere, for først kommer historia om hva de har fått til på et par ti-år.

Tredje generasjon
På de flotte nettsidene randsverk.no kan man lese at det var tidlig på 30-tallet at Lene og Per Vassdokken etablerte seg i krysset på Randsverk. De tilbød enkel servering, bomstasjon og losji for de første bilene som rullet inn i det som nå er Jotunheimen nasjonalpark. Sent på 60-tallet overtok neste generasjon. Ivar og Kirsti Vassdokken drev bensinstasjon og kafé, mens Mari (født Vassdokken) og Kjell Rugsveen drev kiosk, camping og hytteutleie. I 1999 overtok dagens vertspar og tredje generasjon, Nina (født Rugsveen) og Peter Brag som møtte hverandre i annet fjelland, Sveits.
Peter er født sør i Danmark og det var ikke campingdrift som var plan A i livet.
− Jeg er utdannet grafiker, forteller Peter på et dansk som bærer litt preg av mange år i Norge.
Han har jobbet som grafiker i Danmark, Tyskland og Sveits og på veien har han lært seg å beherske flere språk.
 − Jeg jobbet 15 år i Sveits og det er der min relasjon til Randsverk kom. Der var der jeg lærte min nåværende kone å kjenne. Nina var au pair og vi møttes på den Den skandinaviske klubb tidlig på nittitallet, forteller Peter. Det møtet førte til tre barn som alle er født i Sveits, men rett før årtusenskiftet flyttet de til Randsverk.

Satset smått og så stort
De kjøpe vi campingplassen og kiosken fra foreldrene til Nina i 1999 og gjorde noen små investeringer de første årene.
− Vi bygde storkiosk i 2003. I 2004 utvidet vi selve campingplassen. Året etter utvidet vi kiosken til å bli butikk og bygget nytt bolighus. I 2007 kjøpe vi hele naboeiendommen med kaféen som Ninas tante og onkel eide. Kaféen ble ombygd og modernisert og åpnet til sesongen i 2008. Fra den tid har vi disponert hele området for oss selv, forteller han.
Men de var ikke ferdige med det. Det var mye sand og grus på plassen, så i 2011 ble innkjørselen foran butikken og kaféen asfaltert. I tillegg ble det asfaltert vei tvers gjennom hele campingen. I 2014 åpnet de nytt sanitæranlegg til påskesesongen.
− Vi tok det steg for steg. Siden da har vi planert ut plassen i høyden, for å få plass til flere gjester. I 2017 ble butikken vår omprofilert til COOP-Marked. Det var selvfølgelig et kolossalt løft for oss, sier Peter. Han er ikke i tvil om at det å få en internasjonalt kjent logo på butikken var bra for plassen. Som om ikke alt dette var nok bygget de ny kjøkkenpaviljong i 2018.
− Den er steikende populær med plass til 20 personer og utsikt i alle retninger. Det har blitt et betydelig pluss for gjestenes velvære, særlig når det er litt dårlig vær og mye vind. Da er det fantastisk å sitte der inne. Der har vi truffet blinken!
I 2020 bygget de også ti nye campinghytter i veikrysset på fjellet.
− Det blir slik man vil, sier Peter Brag.

Få gjesten til å bli
Sesongen på Randsverk starter i påsken, da er det nordmenn som dominerer. Om sommeren er det mange tyskere, nederlendere, svensker og dansker, men også gjester fra Østerrike, Sveits og Tsjekkia.
− Om høsten og i jakttida er det også mest nordmenn. Det blir litt forskjell på årstid på hvilke nasjonaliteter som kommer. Så har vi den grå garde, de på 60 pluss som kommer på forsesongen. Etter St. Hans kommer det mange unge og familier, gjerne med halvstore barn. Vi er ikke campingplassen som tilbyr mye for familier med spedbarn. Sykling og vandring i fjellet direkte fra campingplassen er det som lokker folk, forteller han. De fleste gjestene er godt voksne folk, mange fra 40 opp til 60 som er aktive og vil vandre, men også kose seg med en pils og elgburger på kaféen.

− Vi treffer blink med godt utvalg i butikken. Og kaféen, den har vi med vilje kalt kafé og ikke restaurant. Vi har både en bra meny, men også hurtigmat. Vår strategi er å prøve å lokke folk til å bli lenger. Vi prøver å avrunde vårt tilbud med kafé og butikk, og vil at gjestene skal la bobilen stå parkert og nyte området her.

Reiselivsmesser
De ti siste årene har Peter Brag deltatt på en rekke reiselivsmesser rundt om i Tyskland, Nederland, Østerrike og Sveits med unntak for koronatiden. Han har selv innredet en 12 kvadratmeter mobil stand som han reiser rundt med, fra messe til messe.
− På messene har Jeg representert campingguiden og i tillegg delt ut mitt eget materiale sammen med kollega Olav Neset fra Neset Camping i Byglandsfjord. Enkelte messearrangementer krasjer i tid og da kjører vi parallelt i Nederland og Tyskland. Da har Olav tatt seg av messene i Nederland, mens jeg har vært i Stuttgart, som er den største reiselivsmessen i verden, tror jeg.  
Reter mener at det å delta på en reiselivsmesse handler om å få campingguiden ut til folk.
− Men det handler også om å møte kollegaer i utlandet. Se på trender, ulike digitale løsninger og apper som utvikles, og møte folket som driver med camping på ulike nivåer. De kan man høste erfaringer fra.
Folk som besøker reiselivsmessene betaler gjerne 70-120 kroner for å komme inn.
− Det publikummet er i reisemodus. Når de så kommer til den norske standen og tar med guiden med gode kart, er den et viktig verktøy i planleggingen av reisen. I stedet for at guiden først dukker opp når folk er kommet til Norge er dette målrettet markedsføring. Da skyter vi ikke bare med hagl opp i luften, mener Peter.

Inspirerer folk til å besøke hele Norge
− Når NHO Reiseliv har samlet så mange under en paraply, kan vi være stolte av en guide der vi alle er representert på like fot. Vi som er med i NHO Reiseliv har et produkt som ikke noen andre har, og skal vi ha den må den spres.
Hvert år deler de ut mellom 20-25 000 guider. Bare på messen i Stuttgart deler de ut 6000. På messene snakker de med folk og ønsker å inspirere så mange som mulig til å legge turen innom Norge.
 − Det lykkes vi med, og vi selger hele Norge! Like fra Nord-Norge og sørover, og vi kan også foreslå Sverige som transittland. Dra raskt gjennom Sverige til Nord-Norge også kjører dere hele Norge sørover. Jeg sier selvsagt at de også gjerne må svinge innom innlandet og nasjonalparken. Folk ønsker seg naturkontraster. Er det noe vi selger lite av er det E6, E39 eller E18. Skal du ha mer ut av norgesferien kjører du heller mindre veier, som over Valdreflya og der er det ikke bompenger.

Fremtiden ser lys ut
Peter mener at fremtiden ser lys for campingbransjen i Norge. Mange har investert i bobiler, campingvogner og flotte teltløsninger, som gjør at flere velger camping.
− Det individuelle reisemarkedet har fungert veldig bra under korona. Folk har sett på det som en ganske så sikker reiseform å ta med familien på tur i et kjøretøy. Sammenlignet med å sitte på en buss med 48 andre, eller reise på cruise med koronautbrudd. Og når de har kjøpe en bobil/campingvogn må man jo bruke den. Men ingen trær vokser opp i himmelen. Det blomstrer for campingen, men det voldsomme salget vil nok dempe seg. Uansett er jeg overbevist om at campingdelen innenfor turisme har vokst, og den vil forbli høy.

Vi har noe annet å by på
Campingguiden fra Randsverk tror at vi har et enormt potensial. Det er utrolig mange som ennå ikke har kommet til Norge.       
− Det er mange mennesker i Europa som reiser sørover. Dem skal vi få til å snu nordover. Når de har opplevd 35-38º C mange dager i ferien og ser at f.eks. sykling og vandring faktisk ikke er mulig på dagtid, da passer Norge perfekt. Vi har behagelige temperaturer, god plass og enestående naturopplevelser.
Peter trekker fram at Skandinavia har noe annet å by på. I Norge har vi albuerom. Har plass, det er ikke overfylt som andre plasser nedover i Europa med masse kø på veien og i butikken.
− Dette tror jeg er noe av det beste salgsargumentet. Det finnes bare plusser for Norge.
Men han mener at vi ikke skal lene oss tilbake og se på at det går av seg selv.
− Det gjør det ikke. Campingnæringen har forbedringspotensial i forhold til det å forstå og omsette ønsker gjestene har. Skal man være med videre må man sette seg inn i hvordan campingbransjen utvikler seg fremover og investere målrettet deretter. Der er noen store linjer her som gjelder for de fleste, men mye er også individuelt for hver enkelt plass.

Må vise seg fram
− Ta for eksempel villcamping. Mange spør seg hvorfor skal jeg betale for å bo på en camping? Da må man tilpasse seg. Vi valgte å slå inn på at vi skal være utgangspunkt for din tur. Folk får stort sett det de trenger oss. Vi får færre døgnfluer og flere langtidsliggere. Det er interessant.
Han forteller at det er det som han tenker, men det er ikke bare å kopiere det de har gjort på Randsverk. Det er ikke alle turiststeder som har en beliggenhet som gjør at gjestene kommer. Men på langt de fleste plasser gjemmer det seg noe potensiale. Man må bare få det vist frem.
− Det er for mange som er for passive og ikke gjør noe markedsføring i det hele tatt. En hjemmeside på flere språk, oppdatert og med gode bilder er et "MUST". Digital markedsføring er viktig, så Google og lignende søkemotorer samt apper og portaler hvor campingfolket samles er bra.
Peter mener at det å ha hånd om sin egen markedsføring også bidrar til at man får bedre kjennskap til markedet generelt. Han trekker også fram at man må bruke campingguiden til NHO-Reiseliv aktivt til markedsføring.
− Campingavdelingen i NHO Reiseliv skal serve bransjen, men de kan ikke begynne å delta i markedsføringen for enkeltforetak. Men det er potensiale til forbedring i det digitale samarbeid mellom NHO Reiseliv Camping og medlemsbedriftene. Vi må ha flere engasjerte bedriftseiere og samtidig ett synligere og lettere tilgjengelig digitalt opplegg fra NHO sin side til medlemmene, mener Peter Brag fra Randsverk camping.