Tekst: Tore Kristensen
I en travel hverdag tenker de kanskje at det er bortkastet tid å lage en risikoanalyse. De kjenner plassen ut og inn, så hva kan gå galt?
Vi i Bransjebladet Camping tok kontakt med NHO Reiselivs nye HMS-rådgiver, Kristine Ildjarnstad, og spurte henne om hva som gjelder og hvorfor man bør bruke tid på risikovurdering og papirarbeid.
‒ Det er strålende at dere i bransjebladet setter fokus på HMS og risikovurdering, sier hun entusiastisk.
‒ Alle virksomheter er pålagt å forholde seg til internkontrollforskriften. Den har noen punkter om hva en bedrift skal ha på plass av HMS-dokumentasjon.
Internkontrollforskriften er en norsk forskrift som regulerer HMS-rutiner for arbeidsmiljø i virksomheter. Forskriften er hjemlet i flere ulike lover, blant annet arbeidsmiljøloven, genteknologiloven, strålevernloven og brann- og eksplosjonsvernloven. (Kilde: Lovdata)
Risikofaktorene
Ildjarnstad forteller at alle som driver en campingplass skal ha kartlagt og dokumentert risikoforholdene i bedriften.
‒ Da får man en oversikt over arbeidet som utføres og hvilke risikoer det kan medføre. Alle arbeidsplasser har forhold som kan føre til sykdom og skader. På campingen har man for eksempel potensielt farlige maskiner som en kant- eller gressklipper. Ansatte som jobber med disse maskinene kan bli utsatt for arbeidsskader, og det skal komme frem i HMS-dokumentasjonen at dette er kartlagt og risikovurdert. Det er også et krav om å dokumentere tiltak for å redusere risikoen for at det oppstår en uønsket hendelse, altså hva som gjøres for å minimere sannsynligheten for at det skjer og hvordan redusere konsekvensen hvis hendelsen likevel skulle inntreffe. Det er arbeidsgivers ansvar at dette følges opp, men man plikter også å tilrettelegge for medvirkning fra de ansatte i HMS-arbeidet.
‒ Gjelder samme regler uansett størrelse på arbeidsplassen?
‒ Omfanget av krav avhenger av ulike faktorer som virksomhetens art, aktiviteter, risikoforhold og størrelse fremkommer det i Internkontrollforskriften. Eksempelvis vil det være strengere krav til en stor industribedrift kontra en liten camping. I hvilket omfang en liten bedrift skal gjøre en risikoanalyse går ikke konkret fram av forskriften, men baserer seg på virksomhetens risikoforhold.
«Det handler kort og greit om å kjenne sitt arbeidsmiljø.»
Analyserer og evaluerer
Det som er sikkert, er at alle bedrifter uansett størrelse skal kartlegge risikoforhold. Man skal ta for seg de ulike arbeidsforholdene, fysisk, psykososialt, og andre ting som kjemikalier osv.
‒ Blir en ansatt eksempelvis skadet på et verktøy, en maskin eller en frityrkoker, må man spørre seg hvorfor dette skjer og hva man kan gjøre for at det ikke skal skje igjen. Handler det om at den ansatte ikke hadde fått opplæring i bruk av verktøyet? Et relevant tiltak vil da kunne være nettopp å gi bedre opplæring for å redusere risikoen for at dette skal skje igjen.
HMS-rådgiveren sier at i etterkant evaluerer man om bedre opplæring fungerte, traff tiltaket? Har det vært flere avvik knyttet til samme risiko, eller er risikoen redusert? Dersom tiltaket har hatt ønsket effekt er det ikke behov for å gjøre ytterligere tiltak med mindre risikoen endrer seg.
Hun påpeker at virksomheten må ha et avvikssystem.
‒ Her har vi dokumentert at det er skjedd en del skader, risikoen har endret seg. Man må se sammenhengen og helheten i HMS-arbeidet.
‒ En må spørre seg hvor sannsynlig det er at denne hendelsen vil inntreffe, og hvor stort vil skadeomfanget kunne være? En risikoanalyse er hele tiden gjenstand for forandring. Under covid19-pandemien var det mange risikoreduserende tiltak knyttet til hygiene, i dag er situasjonen annerledes. Vi trenger ikke munnbind og sprit.
Ny lovendring
Noe som er aktuelt nå om dagen er en lovendring innenfor det psykososiale arbeidsmiljøet.
‒ Fra 2026 tydeliggjøres dette punktet. Mange bedrifter tenker først og fremst på alt det fysiske som kan skade, men det psykososiale arbeidsmiljøet skal også være fullt forsvarlig.
‒ Hva er det, og hvordan dokumentere det?
‒ Det handler hvordan arbeidstagerne opplever arbeidet og arbeidssituasjonen sin. Hvordan er samspillet mellom mennesker i bedriften? Hva er man utsatt for i campingbransjen? Håndtering av gjester kan for eksempel være en emosjonell belastning. Hvis du opplever at du i stor grad må sette dine egne følelser og deg selv til side for å imøtekomme gjestens behov og krav, kan det over tid gi helseplager. Hva gjør man da for å redusere en slik belastning, spør Ildjarnstad og svarer selv:
‒ Det kan forebygges med god lederstøtte, opplæring i kommunikasjon og enighet om hva som er akseptabel og ikke akseptabel oppførsel fra gjester. Dere bør ha en rutine for hva som skjer dersom ansatte opplever uønskede hendelser knyttet til gjestehåndtering. Et annet tema innenfor det psykososiale arbeidsmiljøet er mobbing og trakassering. Bedrifter bør ha rutiner på hvordan man håndterer og forebygger det. Det kan både være gjester og kolleger som mobber.
Hun trekker også frem at alenearbeid kan være en risikofaktor og føre til psykiske helseplager og muskel- og skjelettplager dersom ansatte opplever det som utrygt og eller stressende. Arbeidsmiljøloven stiller særlige krav til risikovurdering ved alenearbeid.
‒ Forebyggende tiltak ved alenearbeid kan være at den ansatte har mulighet for å tilkalle hjelp via et alarmsystem, at det er lette rømningsveier og at den ansatte har mulighet for kontakt med andre kollegaer selv om den utfører arbeidsoppgaven alene.
Unge trenger mer støtte
‒ Ikke minst er det mange unge som har sommerjobb i campingbransjen. Forskning viser at unge er mer utsatt for helseplager og skader. De mangler arbeidserfaring og kan slik ikke være like oppmerksomme på eksisterende og mulig risiko. De trenger ofte mer støtte og oppfølging. Lag en egen opplæringsplan for unge arbeidstakere med for eksempel en fadderordning. Det er viktig å ta hensyn til arbeidsmiljølovens krav om arbeidstid og pauser for unge ansatte.
Gode rutiner – i hodet
‒ Du må spørre deg selv: hva har jeg på plass av dokumentasjon? Små bedrifter har gjerne gode rutiner i hodet, men det må også dokumenteres. Har du først utarbeidet en risikovurdering for bedriften en gang, så kan du revidere og holde den oppdatert. Man trenger ikke finne opp kruttet på nytt.
‒ Hvordan skal man komme i gang med jobben?
‒ For medlemmer i NHO Reiseliv er Arbinn.no et godt sted å begynne. Der finnes det malverk for HMS-arbeid og veiledning i prosessen med kartlegging og risikovurdering steg for steg. Inne på nhoreiseliv.no sine HMS-nettsider finner medlemmene mer bransjespesifikk HMS-informasjon. Vi prøver å gjøre det enkelt for medlemmene. I tillegg er Arbeidstilsynets nettsider fulle av informasjon om HMS-dokumentasjon. På Arbeidmiljøportalen.no finnes det tips og konkrete verktøy for å komme i gang med kartleggingen av arbeidsmiljøet.
Det handler kort og greit om å kjenne sitt arbeidsmiljø. Kartlegg hvilke arbeidsprosesser dere gjør og vurder risikoen, skriv det ned. Videre blir det å dokumentere konkrete tiltak for å redusere risikoer, evaluer underveis. Hendelser skjer ofte fordi man ikke har forutsett hva som kan gå galt.
‒ Ikke ta risken på å drive uten en risikoanalyse. Det er et krav til arbeidsgiver å ha kartlagt risikoene som finnes på arbeidsplassen. Du er ansvarlig for at arbeidstakerne har et godt og trygt arbeidsmiljø, avslutter HMS-rådgiver, Kristine Ildjarnstad.
SITAT: «Det handler kort og greit om å kjenne sitt arbeidsmiljø.»
Risikovurderingsprosessen
(Illustrasjon fra Arbeidstilsynets nettside.)
HMS-risikoanalyse er en lovpålagt, systematisk kartlegging av farer og problemer på arbeidsplassen for å forhindre skader, sykdom og uønskede hendelser. Prosessen innebærer å identifisere hva som kan gå galt, vurdere sannsynlighet og konsekvens, og iverksette tiltak for å redusere risikoen. Dette er en kontinuerlig prosess.
Hovedpunkter i HMS-risikovurdering:
- Kartlegging: Identifisere farer (fysiske, psykososiale, kjemiske og biologiske).
- Analyse: Vurdere sannsynligheten for at noe skjer og konsekvensen hvis det inntreffer.
- Tiltak: Iverksette forebyggende og korrigerende tiltak for å gjøre risikoen akseptabel.
- Dokumentasjon: Skriftlig dokumentasjon er påkrevd.
- Medvirkning: Skal gjøres i samarbeid med arbeidstakere/verneombud.
Hvorfor gjennomføre risikovurdering?
Alle virksomheter omfattet av internkontrollforskriften må gjennomføre dette for å sikre et trygt arbeidsmiljø. Det bidrar til å unngå ulykker, redusere fravær og skader, samt ivareta materiell og ytre miljø.
Eksempel på innhold i en risikovurdering:
- Hva kan gå galt? (F.eks. fall fra stige, stress, kjemikaliesøl).
- Sannsynlighet: Hvor ofte kan det skje?
- Konsekvens: Hvor alvorlig blir skaden?
- Eksisterende tiltak: Hva gjør vi allerede?
- Nye tiltak: Hva må forbedres?
Oppdatering må skje regelmessig og ved endringer i virksomheten.
(Kilde: Arbeidstilsynet)
Nyttige lenker:
https://www.arbeidstilsynet.no/hms/risikovurdering/
https://arbinn.nho.no/hms/arbeidsmiljo/avvik-og-risikovurdering/risikovurdering-og-avvikshandtering/
https://www.arbeidstilsynet.no/regelverk/forskrifter/internkontrollforskriften/
